Videokonferanse som møteform

I mange tilfeller kan videokonferanse erstatte klassiske møterom og ofte blir møtene mer effektive i den formen. I min arbeidssituasjon har bruken av dette verktøyet blitt en veldig god erstatning for reisevirksomhet. Spesielt innad i organisasjonen, fungerer dette meget bra. Når det er møter med eksterne, er det fortsatt en vei å gå.

Administrerende bruker også dette verktøyet til å holde allmøter 2-3 ganger i året, med over 1600 ansatte samtidig. På den måten får ledelsen delt den samme informasjonen til alle samtidig, noe som har vist seg å være vellykket. Det blir riktignok en monolog, men det er mulig å stille spørsmål på intranett i etterkant.

Advertisement

Det kompliserte samspillet – teknologi, samfunn og organisasjon

Underdekning av undervisningspersonell i år 2020 på ca. 11.000 lærere, underdekning på helsepersonell i år 2035 kan bli hele 136.000 årsverk, i 2020 skal Norge ha en halv million flere innbyggere enn i dag og i 2030 skal vi være ytterligere en halv million! Disse tallene innebærer at samfunnet Norge i 2030 har en mengde utfordringer som skal håndteres! Hvordan skal samfunnet klare å ta vare på unge og gamle i framtidens underskudd på kvalifisert arbeidskraft, hvordan utnytte ressursene slik at underdekningen på arbeidskraft blir minimalisert. Svaret kan ligge på flere plan og nivå, for eksempel ved å gjøre yrkene mer attraktive gjennom økte lønninger, flere velferdsgoder eller mer interessante arbeidsoppgaver. Selv om at det sikkert nok kan gjøres mange grep for å tiltrekke seg flere arbeidstakere tror vi ikke nevnte tiltak er nok i seg selv, det synes også ganske åpenbart at teknologiutvikling står sentralt som løsning på mange av våre felles utfordringer.

Det er likevel ikke slik at innføring av teknologi er enkelt, det er ikke bare å si “vær så god, her har du et hjelpemiddel som vil gi elever og studenter stor nytte!”. Samspillet teknologi, samfunn og organisasjon virker å være et komplisert samspill, det er ingen automatikk i at ny teknologi tas i bruk umiddelbart i samfunnet og organisasjoner, og det er heller ikke gitt at endringer i samfunnet og organisasjoner automatisk adopteres i teknologien

Teknologiutviklingen går svært raskt, spesielt innen ikt er tempoet så høyt at det er vanskelig å orientere seg. Hastigheten endrer vilkårene for bransjer og institusjoner på svært kort tid. Det er også slik at teknologien spres på kort tid, uavhengig av landegrensene. Teknologiutviklingen påvirker både samfunnsutviklingen og den økonomiske utviklingen. Utviklingen virker også direkte inn på folks hverdag for eksempel gjennom tilbud av nye typer digitale tjenester.
:
Samfunnet endres sammen med teknologiutviklingen. Eksempelvis er det i dag mulig, i praksis for hvem som helst, å publisere innhold som kan distribueres til hele verden. Det er også slik at det er vanskelig å fjerne informasjon fra det nye nettsamfunnet. Når det først er tilgjengelig på internett så er det stor sannsynlighet for at det vil være der i all framtid.

Med teknologiutvikling endres også organisasjoners (offentlig forvaltning, frivillige og bedrifter) måte å operere og virke på. Trenden ser ut til å være flatere organisasjonsform og økt nettverksbygging, og ikke minst ser man et større fokus på den enkeltes personlige læringsnettverk! Det er en forholdsvis mange teknologier som for tiden utfordrer dagens læringsprosesser, hvordan skal skolen for eksempel forholde seg til Kahn academy, MOOC og/eller det kanskje mest kjente – Facebook, LinkedIn og Twitter?

Vi mennesker har en tendens til å holde oss til det som er kjent, det vi vet vi behersker og som fungerer for oss. Det er kun et fåtall som naturlig utfordrer det aller siste, med mindre mange har gjort det før oss og anerkjent det. Vi påvirkes av mange faktorer rundt oss og hvilke nettverk vi er en del av. Dette gjelder både formelle og uformelle nettverk. Om bedriften vi jobber i har vedtatt at vi skal ta i bruk nye teknologiske plattformer og sosiale medier for å utvikle arbeidsmetoder (og utnytte resurser på en bedre måte), er det ingen garanti for at det er det som faktisk skjer. Hvorfor er det slik?

Evner vi ikke å omstille oss raskt nok pga en satt bedriftskultur, er det måten vi er strukturelt organisert på, eller er det andre og mer sammensatte faktorer som spiller inn her?
Vi ønsker å se nærmere på ulike faktorer som spiller inn for at for at vi skal evne å ta i bruk nye teknologier tidligere, som for mange kan gjøre arbeidsprosesser enklere og mer lønnsomme. Noen får det til og lykkes med det. Hva gjør de, som andre ikke gjør?

Teknologiutvikling og samfunnsendring er et omfattende tema, og det kan være utfordrende å belyse alle sider av teknologi, samfunn og organisasjon i denne sammenheng. Vi ser at dette samspillet er interessant, og vi ønsker å se nærmere på dette fagområdet.

Lloyd Klüwer, Trond Notland og Tor Inge Hegvold

Vil maskinene ta jobbene våre?

Hørt det før? Det er i tilfelle ikke første gang det skjer. Som det står til artikkelen ” Better Than Human: Why Robots Will — And Must — Take Our Jobs”  er det bare noen veldig få som jobber på gård i dag, mens for 200-år siden var dette den største bo og arbeidsplassen. Det er nok fortsatt mange som har jordbruksrelatert arbeid, innen produksjon av maskiner, foredling, salg eller distribusjon av produkter. Det vil si at jobbene ikke har blitt borte, de har bare endret innhold.

En rekke jobber som utføres av mennesker i dag, kan nok relativt raskt standardiseres såpas mye at tekniske duppeditter eller roboter kan ta over jobben. En del har de allerede tatt over og de vil gradvis ta over mer og mer. I et historisk perspektiv går dette veldig fort, men for oss som opplever det, er det nok mer som naturlige endringer, som av og til kan komme litt brått på:-)

Det  er ofte de sektorene som det tradisjonelt benyttes mye offentlige midler, som er driverne for utvikling av ny teknologi. Våpen,  helse og energi er tre store drivere og rike land er villig til å bruke mye midler på disse sektorene. Spesielt helse er vi nok unisont villig til å bruke mye offentlig og private midler på, for å forbedre og utvikle tilbudet, samt presisjonen og kunnskapen i tjenestene. Noe som igjen medfører at den gjennomsnittlige levealder øker. Det at vi lever lenger, vil også kreve mer kapasitet i menneskelige resurser eller at det jobbes raskere og med høyere presisjon.

I 1776 ble samlebåndsprinsippet eller spesialisering av standardiserte oppgaver, første gang beskrevet av filosofen Adam Smith i boken The wealth of nations. Det kan sikkert utvikles nye metoder for at mennesker skal kunne jobbe smartere også i fremtiden og  roboter kan bidra til at produksjonskapasiteten økes betraktelig.

For helsesektoren vil trolig en kombinasjon av dette være viktig, for å kunne møte morgendagens krav til helse. I dag er legeutdanningen 7 år og skal du ta spesialisering, tar det ytterligere 4-5 år. Det kan være fristende å tenke at kombinasjoner av kortere og mer rendyrket spesialisering, teknologi og endring av utdanningsmetoder vil kunne øke kapasiteten på undersøkelser, operasjoner og behandling av eksisterende og kommende ”folkesykdommer”.

Utfordringen i denne sektoren, kanskje mer enn noen annen , vil trolig være profesjonskampen. Trolig ikke for å ta i bruk ny teknologi, men tanken på at noen uten full legeutdanning med spesialisering +++ skal lede/utføre inngrep eller ”legeoppgaver”,  vil nok møte solid motstand blant profesjonene og få politisk gehør en god stund til. Er det noe en helseminister ikke ønsker, er det å komme på kant med den norske legeforening. Noe Gudmund Hernes fikk merke, da han som helseminister ble satt til å rydde opp (ref Dagens Næringsliv).

Kan læring via nett løse store utfordringer..

Fornyelse av arbeidsmetoder og læring via nettet vil trolig skyte fart de nærmeste årene. Det er mange fordeler ved å bruke internett og sosiale medier i læring, spesielt med det for øye at vi kan nå flere med den beste undervisningskvalitet (Krokan blogg).  Den største globale samfunnseffekten får vi trolig den dagen dette blir allment tilgjengelig også i utviklingsland. Selv i de aller fattigste landene i verden har mange mobiltelefon i dag og ofte opp til flere, dette fordi det er rimeligere eller gratis og ringe innenfor samme teleselskap. Det er ingen som i utgangspunktet har lært de det, men de finner ut av hva som fungerer for dem. I land hvor grunnleggende skolegang er langt ifra en selvfølge, kan vi ikke utelukke at IKT infrastruktur vil kunne bli noe av den viktigste og mest langsiktige hjelpen enkelte land kan få. Det er mange hjelpeorganisasjoner som har stort fokus på å bygge skoler i u-land, med det mål for øye at det er en langsiktig investering, da kunnskap øker mulighetene for at flere skal klare seg selv. Det er da lett og tenke seg at læring via nettet, kan få enorme nedslagsfelt. Noe forskingen til Sugata Mitra også viser til.

Zuckerbergs lov

Freelance journalist Paul Boutin ser på  Mark Zuckerbergs uttalte lov om sosiale medier med kritisk blikk. Zuckerberg mener at deling i sosiale medier vil dobles hvert år i overskuelig fremtid og at facebook sine matematiske kurver kan bevise dette. Han sammenligner det med Moores lov som ble fremsatt av Gordon Moore som var en av Intels grunnleggere. Den sier at antall transistorer på et areal vil dobles hver 24 mnd, som medfører lavere kostnader og høyere effektivitet i en prosessor. Den står seg enda, men vil trolig avta etter hvert.

Artikkelen viser til at det er mange programmer som automatisk kan dele informasjon om deg på andre medier, som Facebook. Eksempelvis kan spotify fortelle omverden hva vi hører på eller hva vi ser på netflix, apps og gps på smarttelefonen kan fortelle hvordan det er med treningsformen, eller hvor vi er på reise.

Så langt har nok Zuckerberg rett i at det stadig deles mer på sosiale medier og den informasjonen vi legger igjen er verdifull for nyutvikling av produkter og markedsføring.

Det som Zuckerberg mener er verdifull informasjon, kan for andre oppleves som overvåkning. Men for å dele denne type informasjon må vi akseptere eller aktivere automatisk deling og da ønsker vi trolig å spre denne type informasjon. Så det må vi nok akseptere, men det er selvsagt viktig at vi har et valg.

Valg har vi derimot i mye mindre grad, når datamaskinen tappes for interesser gjennom cookies. Noe som lagres på hver enkelt datamaskin og som gir ut mye informasjon om deg, uten at du vet det. Eksempel på dette kan være innstillinger på maskinen, ofte brukte ord osv. Denne tappingen har du ikke kontroll over på samme måte som ved automatisert deling på facebook eller andre medier.

Oppsummert vil jeg foretrekke å kunne velge hvilken informasjon jeg deler, uten å nødvendigvis inneha inngående teknisk kunnskap om datamaskiner og digitale nettverk.

Er dagens utdanningsform forsatt den beste?

Det er ikke lenger manglende teknologi som gjør at dagens undervisningsform i liten grad har utviklet seg de siste 50 årene. Det er vel ikke helt sant, for pc`er er stort sett tatt i bruk som en del av undervisningen og hjemmeoppgaver kan skrives på pc, printes ut og leveres inn og noen undervisninger kan du også finne på itslearning:-)

Men hvorfor har ikke Videregående, Høyskoler og universiteter i utstrakt grad tatt i bruk nye medier i sin utdanning? Det er sikkert flere grunner til at ikke undervisningen kan foregå på nett, men sett fra et perspektiv hvor vi ønsker dette velkommen, er kanskje den mest åpenbare årsaken at flere kan undervises med færre lærere. Antallet elever i undervisning på nett har i utgangspunktet ingen fysisk begrensing, så flere kan ta samme utdanning med høy kvalitet samtidig. Dette vil i seg selv kreve endring og fanen til utdanningsforbundet om at løsningen på bedre resultater er flere lærere, vil nok bli utfordret.

Antallet som ikke fullfører videregående skole er stadig økende og det er nærliggende å anta at det er et økende behov for å fornye måten å lære på. I dag er pc, smarttelefon og nettbrett blitt allemannseie og en naturlig del av dagliglivet til de aller fleste som er under utdanning, så hvorfor ikke gjøre det mer spennende ved å bruke medier de allerede behersker. NKI reklamerer med gode nettstudier og har lagt ut en video som illustrer dette.

Massive open online courses vil nok overta mer og mer de nærmeste årene og den tradisjonelle undervisningsformen vil bli utfordret. Dette har allerede skjedd i musikkbransjen, filmbransjen, medieverden osv, så det vil komme for fullt i skoleverket også. Det er bare å gjøre seg klar for MOOC:-)

Blir vi mer effektive, eller gjør vi bare mer av det samme ?

For mange kan det være krevende å endre sine arbeidsvaner. Har vi gjort den samme jobben lenge nok, vil den bli relativt automatisert og oppleves på mange måter behagelig og anerkjennende. Ulempen med det er at samfunnet og teknologien rundt oss endres i rekordfart. Så denne komfortsonen kan bli særdeles ubehagelig om vi velger å ikke endre våre arbeidsvaner. Hvis vi kun skal gjøre mer av det samme og ikke endre på noe, vil mange på et tidspunkt oppleve at konkurrenten eller andre gjør det og oppnår fordeler av det. (Fra jordbruks –til digitalt nettsamfunn)

Det å endre arbeidsvaner og måten vi organiserer oss på er ikke alltid like innlysende for alle å se rasjonale bak. Ledere er ofte ansatt som ledere fordi de har mye og lang erfaring. Det er ikke umulig at det er en relativt vanlig årsak til at endring av arbeidsvaner ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet fra toppen, men gir rom for å fortsette som vi alltid har gjort og gjerne med nye verktøy i tillegg. Men det forventes allikevel at vi blir mer effektive.  Så da gjør vi kanskje bare mer av det samme og litt til av det nye.

Hva hvis vi tok oss den byrden å ta de nye teknologiene i bruk i arbeidshverdagen, ville det gitt oss noen fordeler? Eller er det bare plunder og heft?

Er det mer effektivt å føre møtereferatet rett inn i møte, eller er det tryggest at det tas notater og føres et polert referat i etterkant?

Bør viktige informasjonsmøter og politiske gruppemøter tilgjengelig gjøres gjennom video, så vi kan se hva våre tillitsvalgte mener. Eller blir det for transparent ?

Er det mest effektivt at vi kan hente informasjonen enkelt når vi trenger den, eller er det tryggest at alle blir overøst med ”nice to know” e-post som må sorteres?

Er det tryggest at jeg kan alt selv, eller er det greit å kunne hente og dele kunnskapen, når den trengs?

Det er ikke vanskelig å innrømme at det er en terskel å ta nye verktøy i bruk, organisere oss for å bruke verktøyene effektivt, dele kunnskap og flytte oss fra å motta informasjon, til å hente den.

Spørsmålet blir:

Skal vi ta de i bruk nå, eller skal vi vente til alle de andre har gjort det først?Kanskje det er forbigående og at det har kommet noe nytt og bedre i mellomtiden:-)

Det er åpenbart at det kommer noe nytt, vi har nok bare sett begynnelsen på de digitale mulighetene…

Dag 1 Teknologiutvikling og samfunnsendring

Vi har ila dag 1 fått innsikt i nye måter å jobbe på.
Det å ta i bruk teknologi for å jobbe og lære smartere.
I dette kurset skriver vi felles referat gjennom samskriving, tvangsblogger og flytter oss ut av komfortsonen:-)

Hvordan skape innvolvering og engasjement rundt valget ved hjelp av sosiale medier?

Det ligger nok mange muligheter i å skape et større politisk engasjement ved å benytte sosiale medier i økende grad. Stadig flere kommuner inviterer innbyggere inn i kommunestyresalen gjennom web løsninger og det gjør at det blir enklere å følge med på de ulike partiers syn i saker du er opptatt av, i ditt lokalmiljø.

Det pekes stadig på dette med lav valgdeltakelse som en utfordring for demokratiet, se inerpellasjon i Stortinget 17 nov 2011.
Et kjent fenomen i forhold til valgdeltakelse er sosiale forskjeller. Når vi vet at sosiale medier er med på å hviske ut grupering av mennesker i forhold til alder, kjønn, sosialt ståsted osv. Er det nærliggende å tro at muligheten for at de sosiale forskjellene også vil spille mindre rolle ifm valgdeltakelse, når elektronisk avstemmning for alle blir en realitet.

Tror på at elektronisk stemmeavgivelse vil gi økt deltakelse

En person, flere roller

Ved bruk av sosiale medier er det viktig å være bevisst på hvilken rolle man har til enhver tid og at det du legger ut på nett, blir der for all fremtid. Det betyr lite at man selv er klar på hvilken rolle man har i ulike settinger, hvis mottaker ikke oppfatter det på samme måte. En offentlig ansatt, politiker, leder eller kjent person er kanskje mer utsatt i så henseende, enn andre personer. Selv om også de har rett til å uttale seg privat, kan konsekvensene bli svært uheldige, når søkelyset rettes mot deg. Dette dreier seg mye om hvilken forventing omgivelsene har til deg og hva du forbindes med.

Mener allikevel at det ikke er grunn til å svartmale det å dele informasjon for de gruppene som er mest utsatt. Så lenge det dreier seg om å dele informasjon innenfor ulike interessefelt og dette ikke er i veldig stor kontrast til det du forbindes med, er det lite trolig at det kommer galt av sted. Dessuten er det viktig at resurspersoner også deler sin kunnskap innen ulike interessefelt.

Registrerer at noen velger f.eks å ikke slippe inn andre enn nære private venner som facebook venn, mens forretningsforbindelser er på LinkedIn. Dette er en bevisst form for fysisk rolledeling, men det gir i liten grad beskyttelse ift den informasjonen du deler på FB allikevel. Andre bruker FB kanskje mer som en kontaktflate og en plass for profilering av egne interesser.

Generelt mener jeg at vi kommer langt med å ha et bevisst forhold til bruken av sosiale medier, hva vi publiserer og være tydelig på hvem vi setter som avsender i de ulike situasjonene. Sitter du med en følelse av at det du kunne tenke deg å publisere kan støte noen eller kan oppfattes på feil måte, så vil noen mest sansyling oppfatte det slik også.